Er Sør-Korea best eller billigst?
Tekst og foto: Mette Møllerop, Statoil, Total, privat.
Svaret gir seg selv. Når norske oljeselskaper gir anbudene til land som omtales som «verstingland», er det neppe på grunn av kvaliteten.
Seks mennesker omkom og 22 ble skadet i en kranulykke på verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea i forbindelse med arbeid på Martin Linge-plattformen. Planen var å rekke tilstrekkelig ferdigstillelse av plattformen til at den kunne seile til Norge i juni.
Eierandeler i Martin Linge
Total er operatør på Martin Linge med 51 prosents eierandel. Partnerne Petoro og Statoil har andeler på henholdsvis 30 og 19 prosent. Etter dødsulykken på Totals Martin Linge-prosjekt, har Samsung-verftet vært stengt. Alt arbeid på Statoils Johan Sverdrup-plattformer er stoppet.
Etikk
I sine etiske retningslinjer har Statoil samme krav til sine underleverandører som til seg selv:
«Vi har som ambisjon at vi vil samarbeide med de beste leverandørene, og vi forventer at våre leverandører holder et høyt nivå i løpet av kontraktsperioden.
Vi er opptatt av å bruke leverandører som opptrer konsekvent i samsvar med våre verdier, og som også holder en høy standard for helse, miljø og sikkerhet (HMS), etikk og samfunnsansvar.»
Total
«Total E&P Norge AS benytter leverandører som driver sin virksomhet i samsvar med våre standarder for HMS, etikk og samfunnsansvar.»
Petoro
Under «Visjoner» og avsnittet «Verdier» har Petoro følgende punkt om ansvarlighet:
«Vi er aktive når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, vi bryr oss, og vi utfører våre oppgaver solid, profesjonelt og med høy integritet.»
Hva vet vi om «verstinglandet»?
Stavanger Aftenblad skriver følgende om Sør-Korea:
«Arbeidere på verftene som bygger norske oljeplattformer jobber under elendige forhold. Ifølge en rapport fra The International Trade Union Confederation (ITUC), som er en sammenslutning av fagforeninger med 176 millioner medlemmer verden over, har arbeiderne ingen garanti for at rettigheten deres blir ivaretatt.
Her kan du lese hele historien fra verftene i Sør-Korea som bygger de norske oljegigantene:
Da Aftenbladet besøkte verftene Samsung Heavy Industries og Hyundai i Sør-Korea i fjor, var det opprørte arbeidstakere som vi snakket med. De fortalte om trusler fra arbeidsgivere og jakt på fagforeningsledere og aktivister som jobber for bedre arbeidsforhold.
Rapporten fra International Trade Union Organisation beskriver Sør-Korea som verstingland for arbeidere og gir bunnkarakteren 5. Mens Norge på sin side oppnår toppkarakter med 1.
Samsung-Group i Sør-Korea trekkes fram som et grelt eksempel. Det er ved Samsung Heavy Industries at Martin Linge-plattformen bygges. Samsung Groups ledere var anklaget for å hindre Samsung-arbeidere fra å etablere fagforeninger, men koreanske påtalemyndigheter besluttet i januar 2015 ikke å ta ut siktelse.»
Innleide mest utsatt
Som her i Norge, er det de innleide som er mest utsatt for risiko i forbindelse med jobbutførelse. Innleiefirmaene opererer med andre lønns- og arbeidsvilkår for sine folk enn det de fast ansatte i operatørbedriftene får, og tidspress i kombinasjon med barberte kontrakter, rammer sikkerheten til arbeiderne.
Statoil bygger Aasta Hansteen-plattformen ved Hyundai-verftet.
I en foreløpig uttalelse får Hyundai-gruppen kritikk for å handle i strid med FNs prinsipper og internasjonale arbeidsstandarder ved ikke å ta ansvar for menneskerettighetsspørsmål i sitt leverandørnettverk, skriver Stavanger Aftenblad.
«Seks av åtte arbeidere som har mistet livet i arbeidsulykker på Hyundai Heavy Industries fram til august i fjor, var knyttet til underleverandører.
FN-gruppen viser til at verftet i Ulsan, som blant annet bygger Statoils Aasta Hansteen, sysselsetter 55.000 ansatte, men at 30 000 av dem jobber for underleverandører. Mens fast ansatte i snitt har 18 års erfaring, har de innleide kun to års erfaring i snitt.
Mellom 2001 og 2014 døde minst 97 arbeidere av skader på arbeidsplassen hos Hyundai, i snitt over sju i året, ifølge rapporter fra det koreanske arbeids- og sysselsettingsdepartementet. De fleste som dør, mister livet på verftene som bygger skip.»
Statoil på Koreabesøk
Koordinerende hovedverneombud i Statoil, Peter A. Hansen, var i Sør-Korea to dager før dødsulykken, og på Samsungs verft fire dager før ulykken.
Ja, det stemmer det, sier Peter A. Hansen.
– Jeg var hos Hyundai i Ulsan i en liten uke, og benyttet og en dag hos Samsung i Goije.
Hva slags inntrykk fikk du av arbeidsforholdene?
– Sør Korea generelt er veldig ordentlig og strukturert og med ordnede forhold. Det var god orden og ryddighet på verftet både i Ulsan og Goije. Når det gjelder Samsung, var jeg kun på kontorene og snakket med Statoilansatte, så jeg referer nå til deres inntrykk av verftet. Personellet vårt er veldig fornøyd, selv om det var hektisk.
På Hyundai-verftet var Hansen selv og fikk et godt inntrykk.
– Men selvfølgelig med forbehold om at vårt besøk ikke hadde ført til «pynting» og at omvisningen ikke var styrt av hva som var bra, hva som var mindre bra.
Hva med tillitsvalgte og fagforeningsaktivitet? Så du noe til det?
– Fagforeningene var tilstede utenfor verftsporten hvor de agiterte morgen og kveld.
De var ikke inne på verftet?
– Nei, ikke det vi så. De var for øvrig tildekket eller maskert, slik at de ikke var gjenkjennelige. Det forteller jo at fagforeningsvirksomhet etter norsk målestokk ikke er akseptert.
Ditt inntrykk av arbeidet med Johan Sverdrup og Aasta Hansteen var bra, men du registrerte andre sider ved aktivitetene på verftene som ikke var like bra?
– Vi så påbegynte og halvferdige borerigger og komplette, ferdigstilte borerigger, accommodation-fartøyer og diverse annet materiell som bare er forlatt etter krisen i oljesektoren og rederinæringen. Dette er bestilte oppdrag fra norske rederier som opererer på norsk sokkel. Det rammer verftene kraftig, både fordi de ikke får inntektene de har kalkulert med, og fordi arbeiderne som skulle ha jobbet der, ikke har noen arbeidsplass lenger. Hvor er den etiske moralen i dag? Det er en blodig kapitalisme og forsinkede produkter blir forlatt for å komme seg ut av situasjonen, sier K-HVO Peter Alexander Hansen.
Tekniske feil og mangler på Martin Linge
Petroleumstilsynet avdekket en lang rekke feil og mangler etter tilsyn på Martin Linge. Tilsynet foregikk i slutten av april, altså like før kranulykken skjedde, og fokus var rettet mot teknisk sikkerhet, elektriske anlegg, styring av vedlikehold og Totals egen oppfølging av tekniske barrierer i ferdigstillelsesfasen på Samsung-verftet.
«Under tilsynet ble det avdekket mangler knyttet til preservering, elektriske anlegg og barrierestyring som følge av mangelfull etterlevelse av krav i regelverket samt prosjektets egne krav og prosedyrer.»
«Preserveringen av utstyr og systemer både innendørs og utendørs var mangelfull noe som medfører at utstyr og systemer blir eksponert for store mengder støv, vann, partikler, urenheter m.m. fra pågående konstruksjons- og ferdigstillelsesaktiviteter.
Konsekvensene av manglende preservering i ferdigstillelsesfasen vil medføre ressurs- og tidkrevende rengjøring og i verste fall utskifting av svekket eller skadet utstyr og komponenter.
Videre kan dette medføre store utfordringer for planlegging og gjennomføring av ferdigstillelses- og oppstartsaktivitetene offshore.
Det ble også avdekket feil og mangler knyttet til fagmessig utførelse på elektriske installasjoner.»
Med bakgrunn i de funnene som ble gjort i tilsynet varsler vi med dette følgende pålegg:
Med hjemmel i rammeforskriften § 69 om enkeltvedtak, jf. styringsforskriften § 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, § 11 om beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier og § 21 om oppfølging, pålegger vi Total E&P Norge AS å identifisere og så langt som mulig korrigere tekniske feil og mangler, og vurdere gjeldende planer, prioriteringer og bruk av ressurser for å sikre en forsvarlig ferdigstillelse før installasjon på feltet.
I tillegg pålegger vi selskapet å iverksette tiltak som sikrer etterlevelse av selskapets prosedyrer for preservering av systemer og utstyr som ivaretar de stedsspesifikke forholdene jf. aktivitetsforskriften § 24 om prosedyrer og § 47 om vedlikeholdsprogram.
Frist for å etterkomme pålegget settes til 29.5.2017.
Vi skal ha melding når pålegget er etterkommet.
Verftsindustrien i Sør-Korea, når billig blir dyrt
Kommentar fra Roy Erling Furre 2. nestleder, HMS ansvarlig
Helt siden de første store byggeprosjektene i Korea, har vi vært kritiske til forholdene rundt eksport av norske arbeidsplasser. Vi ser at leverandørindustrien i Europa holder fokus på å etterleve EU sine konkurranseregler seg i mellom, og så går kontraktene til Korea med begrunnelsen: de er billigst. Når innretningene kommer til Norge, er de fulle av feil, og norsk leverandørindustri får i oppgave å rette opp manglene. Konsekvensene blir store forsinkelser og kostnadsoverskridelser i milliardklassen. I den senere tid har det også blitt mer fokus på HMS-nivået i Korea. Teknisk ukeblad har hatt artikler som viser til 14 drepte på Hyundai Heavy Industrien og 13 drepte på Samsung Heavy Industries.
Dødsulykken i mai ved bygging av Martin Linge plattformen krevde seks menneskeliv og skadet 25 personer alvorlig. Forholdene er totalt uakseptable. Dette kan ikke fortsette. Bare det at arbeidstakerne ikke får organisere seg er nok til at vi ikke kan bruke disse verftene. Når så Teknisk Ukeblad avslørte at disse verftene bruker nordkoreanske slavearbeidere som skal tjene penger til Kim Jong-Un sitt atomvåpenprogram, da er vanviddet komplett. Petroleumsloven gir myndighetene rett til å styre forvaltningen av vår industri. Tiden er overmoden til å bruke de politiske virkemidlene norske myndigheter besitter.
Riksrevisjonen gransker Petroleumstilsynet:
Kommentar fra Roy Erling Furre 2. nestleder, HMS ansvarlig,
Riksrevisjonen besluttet 6. mai at Petroleumstilsynet skal granskes. Det er viktig at noen må kontrollere kontrollørene også. Det er derfor fornuftig at Riksrevisjonen tar en gjennomgang av hvordan Ptil utøver myndighetsrollen i forhold til det mandatet Ptil er gitt av regjering og departement.
De mange alvorlige hendelsene i senere tid har medført at mange har vendt blikket mot Ptil og forventet at de tar tak i problemene. Når tydelige krav eller virkemidler ikke kommer fra Ptil, så vokser frustrasjon og misnøye blant arbeidstakerne.
Vi synes også at Ptil kunne reagert raskere og sterkere på siste tids hendelser. Problemene på Goliat er et godt eksempel på sen reaksjon. Tilslutt fikk Ptil nok, og satte foten ned. Alt for sent etter de fleste sin mening. Ptil har nå startet kampanjen «trenden skal snus». Det kan ta tid når industrien hardnakket står på at det er ingen sammenheng mellom de alvorlige hendelsene vi har hatt og kostnadskuttene som utføres. De ledelsesverktøyene som nå brukes i økende grad, Hard-HR, Lean, adferdsbasert sikkerhet, underperformance, lifesaving rules, konsekvensledelse og så videre, er alle maktverktøy som pulveriserer arbeidstakernes mulighet til medbestemmelse. Vi får håpe at Riksrevisjonen også avdekker selskapenes manglende vilje til å etterleve kravene i regelverket, og Ptil sin rolle i den sammenheng.
