Sikkerhetsforums årskonferanse

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Er det rom for forbedring av helse, miljø og sikkerhet, var Sikkerhetsforums spørsmål til deltakerne under årskonferansen i Stavanger 15. juni.

13 forskjellige innledere, ikke alle av den «hardtslående» og spissformulerte typen, vinklet innleggene sine mot «forbedringsrommet», uten å peke på alvorlige sikkerhetsutfordringer som kan vippe hele forbedringsrommet «av pinnen».

Gjennomgangstonen ble «sikkerheten er god nok, men det er alltids noe som kan forbedres. Noen få, hederlige unntak var det imidlertid. En av dem var Petroleumstilsynets direktør, Anne Myhrvold, som sa tydelig ifra om at det var grunn til å være bekymret over sikkerhetssituasjonen i oljeindustrien.

– Jeg mener det er både tid og rom til å jobbe for forbedring. Grunnen til det er den uttrykte bekymringen som jeg har uttalt tidligere, basert på ulykker og hendelser, blant annet risikoresultatene i risikoprosjektet vårt, RNNP (Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet), og det at det skjer så mange endringer, de skjer så fort, og det er et stort omfang av dem.

I tillegg til de 13 innlederne, var det også satt sammen et panel på seks stykker, hvor vår egen Hilde-Marit Rysst var en av innlederne.

Oljedirektoratet

Vi har mistet 38.000 ansatte i direkte og indirekte arbeidsplasser, sa Ingrid Sølvberg, direktør for Utbygging og drift i Oljedirektoratet.

– På riggområdet er det kø for å komme i opplag. Av 40 rigger er 15 i opplag. Ved årets slutt ligger kanskje halvparten i bøyene. På supplyområdet ligger rundt halvparten av flåten i opplag.

Likevel er det ikke helsvart, mente hun og viste til at flere felt er under bygging.

Ingen bedring av sikkerheten

Nå i oktober, fire måneder senere, er det fortsatt oppsigelser, nedbemanninger og mangel på kontrakter som preger nyhetsbildet, i tillegg til kraftig kritikk fra blant annet leverandørindustrien mot Statoils stramme regime på kostnadssiden. I dette nummeret av SAFE magasinet forteller leder av områdeutvalget ISO, Hogne Hole, hvordan situasjonen er blitt for arbeidslagene på riggene, når arbeidsgiveren deres må forholde seg til fastpris på kontrakter. Arbeidsgiver fjerner en mann fra laget, og presser opp tempo. Konsekvensene kan bli fatale.

Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i SAFE, advarte i Dagens Næringsliv 16. oktober om et presset sikkerhetsnivå grunnet kostnadskutt de to siste årene. Hun registrerer både mindre vedlikehold og færre oljearbeidere på jobb. Alle de tre hendelsene denne helga, gasslekkasjene på Songa Endurance og Gullfaks A, og brannen i lastepumpa i et utstyrsskaft på Statfjord A, gir grunn til alvorlig bekymring.

– Det er for tidlig å si noe om årsaken til de to hendelsene, men generelt er mange av våre medlemmer bekymret for kutt i vedlikeholdsarbeidet og at man har færre personer til å utføre jobben på plattformen. Vi roper varsko og mener sikkerhetsnivået er i ferd med å utvikle seg feil vei.

Hun forteller om reaksjoner på at kolleger på land tar beslutninger uten å diskutere med fagarbeidere på plattformen. Bekymringene handler blant annet om at tidsintervallene mellom vedlikehold økes, og at utstyr brukes for lenge.

– Bemanningsreduksjoner hos oljeselskaper og leverandørene kan føre til mindre erfarne ansatte på boregulvet. Vi vet at de aller fleste selskap kutter der det er mulig å kutte, og kurs og etterutdanning er et av kuttområdene. Det hindrer folk i å skaffe seg nødvendig tilleggskunnskap og kompetanse.

Investeringstakt et stykke fram i tid  

Pris og kostnadsnivå må gjøre det lønnsomt å drive, sa Ingrid Sølvberg, Oljedirektoratet videre i sin innledning.

– Vi forventer langsiktighet i produksjonen. Vi hadde fire nye felt i 2015. Ni felt er under utbygging, og Goliat i nord er i produksjon. Totalt er 20 felt nedstengt. I 2020 vil 15 til 20 felt bli stengt ned.

Da prognosene ble laget, så ingen oljeprisfallet. Nå har vi tatt hensyn til dette, sa Sølvberg, og påpekte at det nok vil ta lengre tid enn en trodde å få opp investeringstakten.

– I tillegg må vi fortsatt kutte kostnader til et varig, og lavere nivå, uten at det går på bekostning av sikkerheten.

Framtidsutsiktene viser at Norge har store gjenværende reserver som er besluttet produsert. Johan Sverdrup utgjør ni prosent av dette.

I tillegg er det store potensial i uoppdagede ressurser, og det er store verdier i modne felt.

Det forventes at ny teknologi gir en smartere og mer lønnsom produksjon.

– Vi heier på de som tenker nytt så lenge det er innenfor sikkerhetsrammene, altså innenfor rammeverket på norsk sokkel, sa Ingrid Sølvberg.

Arbeidsministeren

For første gang har jeg vært på en plattform, sa arbeidsminister Anniken Hauglie.

– Og ja, jeg følte meg helt trygg i helikopter. Jeg kom over Ølbergstranda med blå himmel, i fint vær. Jeg tenkte på oljearbeiderne som drar på jobb i all slags vær og gleder seg til å komme hjem til familien.

Slik var det også for 13 mennesker. Det var en kraftig vekker for hvorfor det er viktig med trygghet.

– Det dør flere på norske veier, det skal vi være klar over, men går det galt med lufttransport, går det veldig galt.

Hendelser

Hauglie trakk fram Cosl-ulykken og lekteren som var i drift på Valhall.

– Petroleumstilsynet har fortalt om mange arbeidshendelser. Det er alvorlig. Sikkerhetsforum er viktig her. Vi kan ikke ha kostnadskutt på Ekofisk som rammer

Hauglie mente sikkerheten likevel er jevnt over god, men måling viser en svak, negativ utvikling. Det er bekymringsfullt.

Nettopp i nedgangstider er det fristende å ta «short-cuts», sa hun, og stilte spørsmålet om dette var en midlertidig eller en negativ trend?

Hvordan skal vi i så fall snu den negative trenden, spurte hun?

– I 2015 hadde vi ingen rapporterte hendelser, men sikkerhet er ferskvare.

Gode, grundige kost & nytte-vurderinger må til. En høy, effektiv drift må ikke gå på bekostning av sikkerheten, fortsatte Hauglie.

For henne ble Alexander Kielland et vendepunkt.

– Det var dramatiske TV-bilder. I dag har vi et tilsyn. Vi har et regelverk, og trepartssamarbeid er bærebjelker. Det er ekstra viktig når produksjonen effektiviseres.

Jeg har mottatt signaler om at trepartssamarbeidet er under press, sa Hauglie, og pekte på at det tas på alvor.

– Det siste året har tusenvis av oljearbeidere mistet jobben. Det påvirker inntekt og arbeidsfellesskap for den enkelte. Men nedgangstider skal ikke være et påskudd for å senke sikkerheten. Nordsjøen har vært en sikker arbeidsplass. Jeg tror alle gjør sitt beste her. Det skal vi ta vare på

Hun avsluttet sin innledning med å rose turen ut til Sleipner.

– Det var en fantastisk tur. Et utrolig skue med flott vær. Jeg lærte mye, selv om det er begrenset hva man lærer på en dag. Ingen der ute var upåvirket av ulykken. En av kvinnene fortalte hvordan hun måtte «manne seg opp» for å sette seg i helikopteret. Hun hadde vært der i 17 år.

Hauglie viste til at vi er verdensledende på sikkerhet. Vi skal ikke lempe på noen krav.

– Det er ingen snarveier i HMS. Konkrete hendelser har lært meg at dette må vi aldri fire på.

Varsling i lys av sikkerhet

Tre og en halv måned etter Sikkerhetsforums årskonferanse sendte SAFE ved 2. nestleder og HMS-ansvarlig, Roy Erling Furre, svar på regjeringens høringsforslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling.

Et varslingssystem som ikke fungerer, er også en del av et mangelfullt sikkerhetssystem.

Vi har flere ganger opplevd saker der klubbledere og hovedverneombud blir sagt opp etter at de har varslet om vanskelige saker, forteller Roy Erling Furre.

– De som har brukt varslingsretten og stansingsretten får problemer, enten i forhold til operatørselskapet eller sin egen arbeidsgiver, hvor de får signal om at de ikke er ønsket på sitt eget område.

Regjeringen har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke vernet for varslere. I en høringsuttalelse til lovforslaget skriver SAFE at forbundet ved flere store oljeutbygginger har mottatt bekymringer og informasjon om alvorlige mangler.

– Det er beintøft å være verneombud og tillitsvalgt i disse dager, spesielt med innsparinger på sokkelen.

Flere klubbledere og hovedverneombud er blitt møtt med oppsigelser i sitt arbeid etter at de har tatt opp vanskelige saker. Disse sakene har påført dem som er rammet store belastninger.

Vernet for varslerne mot gjengjeldelse er altfor svakt, sier Roy Erling Furre og SAFE i høringssvaret til regjeringen.

Hvordan er det for ingeniører?

På Sikkerhetsforums årskonferanse var også NITO tilstede. Forbundet, representert ved visepresident Trude Skogesal, stilte spørsmålet og ga selv svaret.

Hvordan er det for ingeniørene?

I januar 2012 var avisene preget av stor ingeniørmangel. Det ble sagt at vi manglet 16.000 ingeniører i Norge.  Tidlig på året i 2014 begynte selskapene å bemanne ned. Oljeprisen gikk ned fra 110 dollar fatet til 40 dollar. Nå er det kuttet til beinet. I 2012 ble det brukt kreative metoder for å få tak i ingeniører. I dag sitter vi med en rekke triste historier om folk som har mistet jobbene sine.

Skogesal fortalte at ingeniører er omstillingsvillige. Mange har fått seg arbeid i andre kommuner. Mange bytter næring. Mange bytter både jobb og bolig, mange bytter bosted.

Det kan være hardt og utfordrende, men det mangler ikke på omstillingsvilje.

– I dag er det også vanskelig å få tak i riktig kompetanse. Det er feil kompetanse som er ledig.

Hva skal i så fall til for å bygge bro mellom disse kompetansene?

RNNP: NITO er bekymret for at denne rapporten ikke følges opp, sa Trude Skogesal.

– Kostnadskutt må ikke gå på bekostning av sikkerhet. Nedbemanningen går for fort, og næringen mister spisskompetanse. Det er vi bekymret for.

Flere fra Ptil var bekymret for utviklingen

De siste ukers hendelser viser også at det er det all grunn til å være. 17. oktober beskrev direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Inger Anda, de omtalte hendelsene i oktober på følgende måte til Stavanger Aftenblad: vi ser veldig alvorlig på alle de tre hendelsene. De er alle i en kategori der det er en storulykkesrisiko. Anda fortsetter: alle hendelsene var alvorlige nok til at mennesker kunne mistet livet.

Økning i totalindikatorer

Under konferansen ga Ptils Øyvind Midttun ordet til Torleif Husebø og Sigve Knudsen, begge fra Ptil, med et bekymret spørsmål om vi er på rett vei?

Det er vanskelig å si noe om konsekvenser og risiko.  Begrepet risiko handler om framtid. Det som har skjedd er historie, sa Torleif Husebø.

Husebø har for øvrig en interessant kronikk om dette emnet i forskning.no, skrevet sammen med Terje Aven og Eirik Bjorheim Abrahamsen. Kronikken har tittelen «Kostnadseffektiv regulering av petroleumsindustrien oppnås ikke gjennom tradisjonell økonomisk tenkning», og den sto på trykk 24. oktober.

– Indikatorer kan si noe om framtida, om vi er flinke til å styre risiko. En hendelse, som den på Turøy, sier ingen ting om framtidas sikkerhet.

Det er en økning i totalindikatorer på norsk sokkel fra 2013 til 2015. Det er flest i 2015, og det gjør at vi må stoppe opp. Alvorlige personskader sammenfaller med alvorlige storulykkeindikatorer, sa Husebø.

Sigve Knudsen fulgte opp Husebøs bekymring.

– Utviklingen de siste årene har vært god, men indikatorene viser en nedgang.

Er det grunn til bekymring, spurte han.

– Ja, selv om tallene ikke er store, handler de om framtida. Det er ingen overraskelse at vi ser mange og store endringer.

Ptil er tett på næringen for å sikre en bærekraftig utvikling.

Hvordan påvirker det sikkerheten?

– Hva med konsekvenser, vi hører det ikke skal bli verre, men er det godt nok? Det er ikke alltid at selskapene har satt sine målsettinger sammen med målsettinger for sikkerhet. Det er ikke sikkert at man evner å fange opp negativ utvikling av sikkerheten tidlig nok.

Rammeverket har en påvirkning. Det samme har arbeidstakermedvirkning.

– Granskinger gir oss anledning til å gå i dybden, derfor er også granskinger et godt verktøy. I tillegg har granskingsrapporter et stort læringspotensial.

Et økonomisk innspill

Harald Magnus Andreassen fra Swedbank, ga deltakerne en rask analyse av oljeøkonomien og framtidsutsiktene.

Han stilte spørsmålet svært mange ønsker et svar på: når snur oljenedturen?

Diagrammene viste stadig nedovergående kurver, før de til slutt forsvant ut av diagrammet.

Forsetter det sånn, kan det vel ikke være så veldig lenge til det snur, sa han til almen latter fra deltakerne.

Historien gjentar seg

Lave råvare/oljepriser siste del av 80-tallet, inn på 90-tallet

– Lave investeringer på 90-tallet
– Etterspørselen kom seg, Kina (og andre) overrasket
– Svært høye råvare/oljepriser på 2000-tallet
– øye investeringer utover 2000-tallet + ny teknologi
– Kina bremset ned på 2010-tallet
– Overkapasiteten ble altfor stor
– Lave råvare/oljepriser på 2010-tallet
– Lave investeringer på 2010-tallet

Men det er like uforståelig, sa Andreassen.
– Det snur, men hva snur det til?

Andreassen trakk opp noen punkter.

– Det er uendelig med hydrokarboner i bakken. Det er mye billige hydrokarboner i bakken, kun politikk avgjør tilgang. Det er trolig grenser for hvor mange av dem vi vil slippe ut i atmosfæren. Oljealderen tar ikke slutt på grunn av mangel på olje.

Teknologi vil bidra til å redusere kostnadene.

– Likevel får dere en dårlig nyhet, det blir ikke særlig mye bedre til neste år, men vi ser tegn til stabilisering.

Noen panelinnspill

Ja, det er rom for forbedring, sa Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Norsk olje og gass.

– Selv om 2015 er noe svakere enn 2013 og 2014, er det likevel et godt år.

Vi må alltid strekke oss for å gjøre ting bedre, fortsatte han.

– Vi har ambisjoner om at vi skal være verdensledende på HMS, og her er trepartssamarbeidet viktig. Vi har historisk gode resultater, og dette er en av årsakene.

Er sikkerheten ved et veiskille?

Nei, svarte Schjøtt-Pedersen.

– Men det er alltid mye å forbedre. Så ja, svaret på spørsmålet er derfor ja.

Rom for forbedring

Arbeidstakerne svarer ja, det er rom for forbedring, sa leder i SAFE, Hilde-Marit Rysst.

– Vi vet at vi bor i verdens beste land, alle vi som er her, både arbeidere og politikere. Vi som er her kan også mye om den norske modellen. Dessverre er ikke kunnskapen like god overalt.

Våre tillitsvalgte forteller at de ikke deltar på samme måte lenger, fortsatt Rysst.

– De er ikke med på avgjørelser, de blir bare informert. De får ikke kurs og skolering. De opplever at de har ledere som ikke forstår den norske modellen.

Dette må vi mene noe om, ikke bare trekke det fram i festtaler. Uten den norske modellen får vi ikke varig framgang.

Er vi vet et veiskille?

Ja, det er vi, slo Rysst fast.

– Vi «venter» på en ulykke. Kiellandulykken ble en endring, og vi skal ikke ha en ny Kiellandulykke for å på nytt endre oss tilbake?

Måleutstyret skal lyse grønt, ikke rødt.  Hver enkelt av oss må tenke at det skal lyse grønt på mitt skift.

– Husk, det gjelder ikke bare ulykker og dødsfall, det gjelder også de «stille» sjukdommene.