Høring – forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Tekst: Roy Erling Furre. Foto: Mette Møllerop

Varlingsproblematikken er på nytt et tema i mediene. Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, forteller at både klubbledere og hovedverneombud er sagt opp etter at de har varslet om vanskelige saker.

De som har brukt varslingsretten og stansingsretten får problemer, enten i forhold til operatørselskapet eller sin egen arbeidsgiver, hvor de får signal om at de ikke er ønsket på sitt eget område, sier Roy Erling Furre.

Regjeringen har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke vernet for varslere. Her er høringsuttalelsen til lovforslaget som SAFE har sendt inn til arbeids- og sosialdepartementet.

SAFE viser til utsendte høring angående forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling. SAFE vil med dette gi våre innspill til denne saken som ofte er relevant hos oss som forbund i en krevende internasjonal bransje. Forsøk på å ta saker til retten har dessverre vært mislykket. Sakene blir tapt fordi loven med forarbeider er for svak. Andre saker der gjengjeldelse etter varsling åpenbart har funnet sted ender ofte med forlik, og at den ansatte slutter i jobben. Vi ser derfor behov for et økt varslervern og nye systemer som bedre ivaretar varslere. Løsere ansettelsesforhold, kontrakter, innleie og midlertidighet forsterker problemene. Det er nå lett å kvitte seg med en brysom varsler. Selv ikke verv som verneombud og tillitsvalgt er ivaretatt.

Varsling i arbeidslivet har lenge vært et vanskelig område å regulere og følge opp. SAFEs medlemmer i petroleumsindustrien arbeider i en krevende og internasjonal industri med høyt storulykkespotensial. Regelverket er risikobasert, målbeskrivende og funksjonelt. Det er lagt opp til høy grad av arbeidstakermedvirkning som en forutsetning for regelverkets og tilsynsregimets organisering. Fagforbundene og vernetjenestens rolle er tillagt stor betydning og er godt forankret både i petroleumsloven og arbeidsmiljøloven. For at verneombud og tillitsvalgte skal fungere godt, må de ha god mulighet å si fra når noe er galt.

Dessverre opplever vi stadig oftere at vilkårene for varsling og HMS-arbeid er svekket.

Flere klubbledere og hovedverneombud har blitt møtt med oppsigelser i sitt arbeid etter at de har tatt opp vanskelige saker. Disse sakene har medført store belastninger for den som er rammet. Sakene så langt har blitt «løst» med forlik der arbeidstakeren har fått sluttpakke som er taushetsbelagt. Derfor er det vanskelig å bruke disse sakene utad i ettertid. Flere enkeltmedlemmer har også møtt gjengjeldelse og store problemer i sitt arbeide når de har tatt opp lovstridige forhold på sine arbeidsplasser. Både de og aktive verneombud blir for eksempel straffet ved at de blir flyttet bort fra sin faste arbeidsplass til nye arbeidssteder som medfører vanskeligheter for de ansatte.

Ulike utspekulerte former for gjengjeldelse er det vanskelig å dokumentere og vinne frem med ovenfor myndighetene. I disse tider med store nedbemanninger er mange ekstra redde for å havne på listene over de som skal sies opp. Få tør derfor heve kritiske stemmer, selv når det er alvorlige mangler i HMS-arbeidet på arbeidsplassen. Ved flere store utbygginger har vi mottatt bekymringer og informasjon om alvorlige mangler som informantene ikke tør varsle om i frykt for gjengjeldelser. Bare tenk på hva samfunnet kunne spart dersom vi hadde kunnet unngått en YME-skandale eller forhindre en Deepwater Horizon-ulykke? Fremtredende jurister sier at selv om målsettingen i arbeidsmiljøloven er god, er forarbeidene for svake til at vi klarer å ivareta varslere i arbeidslivet. Våre politikere må derfor sette inn ytterligere tiltak for at et fullverdig varslervern kommer på plass. I mellomtiden er det klart behov for et varslerombud som kan ivareta behovene for varslere inntil politikerne har rettet opp manglene i lovverket og påtalemyndighetenes oppfølging av kravene. Arbeidsmiljølovens bestemmelser som ligger til grunn for varsling i arbeidslivet må forsterkes.

De NOUer og forarbeider som ligger til grunn for dagens lovtekst er ikke gode nok. Blant annet Ot.prp.nr. 84 (2005–2006) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling).

Nylig gikk også Politiets Fellesorganisasjon ut og anbefalte sine medlemmer om å ikke varsle om kritikkverdige forhold på sine arbeidsplasser, fordi man risikerte for mye personlige tap. Dette signalet om at noe er galt må tas på alvor. Varsleren Robin Schaefers varsling i Monika-saken er et skoleeksempel på korrekt varsling. Allikevel ble han utsatt for gjengjeldelser som myndighetene ikke har slått ned på.

For å bygge dokumentasjon og underlag har fem fagforbund gått sammen om et nytt prosjekt som er kalt «medbestemmelsesbarometeret». Her ønsker de deltakende forbund i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet AFI å gjennomføre ulike spørreundersøkelser for å få frem vilkårene for arbeidstakermedvirkning og mulighetene for varsling. Nye ledelsesformer med amerikansk hard HR-ledelse med målstyring og sterke incentivordninger vil medføre ytterligere vanskeligheter for varslere. De mest kjente varslersakene fra media viser også at varslerne sitter igjen som offer etter at de lojalt har varslet om viktige forhold på sin arbeidsplass. Det er også tankevekkende å se tilbake på alvorlige hendelser der man kunne unngått store konsekvenser for samfunn og enkeltpersoner dersom noen hadde varslet i god tid om de manglene som førte til ulykken. Dagens kultur er å jakte på varslere, og belønne de som er tause og overser manglene og feilene på arbeidsplassen sin.

I tillegg til økt varslervern i loven ser SAFE for seg flere andre tiltak som kan forsterke varslervernet:

1. Etablere et varslerombud som støtter og hjelper gjennom prosessen. Et ombud med høy kompetanse på området kan vi verdifull støtte og råd, og kan føre til at flere viktige varslersaker når frem. Ombudet trenger også verktøy til å følge opp saker med gjengjeldelse etter varsling.

2. Etablere rutiner for mottak av varslermeldinger hos de mest relevante offentlige myndigheter. De som mottar varselet må være omfattet av karantenetid, slik at ikke vedkommende plutselig begynner å jobbe hos arbeidsgiver som varslingen gjelder.

Dessverre har viktige saker i vår industri ikke blitt varslet. Dette har medført store konsekvenser for samfunnet der mange milliarder er tapt. Vi viser her til saker med store kostnadsoverskridelser og store økonomiske tap. Eksempel er Yme, Goliat og Statoil’s utenlandssatsing.