Fastpris på kontrakter «dreper» sikkerheten

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Utfordringene står i kø for områdeutvalget for ISO-fagene. Det diskuteres, planlegges og man prøver å finne løsninger som kan snu den negative utviklingen. Fastpris på kontrakter er den største utfordringen for øyeblikket.

Fastprisen for vedlikeholdsarbeidet på installasjonene, er basert på en pris per kubikk og per kvadratmeter, forteller områdeutvalgsleder Hogne Hole.

– Konsekvensene av denne typen kontrakter blir akkordjobbing for oss. Jo raskere vi jobber, jo mer tjener bedriften på dette. Vi presses, og det går på sikkerheten løs.

Hogne Hole legger til at slik situasjonen er i bransjen for tida, vil de ansatte selvfølgelig gjøre det de kan for at bedriften skal gå i pluss. Samtidig må en sikre at ikke arbeidsoperasjoner under tidspress ender med alvorlige hendelser.

– Det er alltid de som har minst fra før, som bærer de største byrdene. Vi, som kalles Nordsjøens jordbærplukkere, hjelper Statoil å spare enda mer penger. Det er en kynisk utvikling.

For lav bemanning

Arbeidslagene er redusert. I forbindelse med stillasbygging i høyden består arbeidslaget normalt av tre til fire stykker.  Nå er de kun to. Det betyr en mann i høyden som bygger, en mann nede som frakter opp materialer. Disse blir mellomlagret på midten, og ligger dermed løst. Faren for at materialer faller ned, er derfor hele tida til stede.

– Da vi var tre på laget, slik vi egentlig skal være, ble materialene ikke mellomlagret, men løftet opp til det øverste stillasnivået.

Flyt og effektivitet i løfteoperasjoner forsvinner om en skulle frakte materialene helt nede fra dekket og opp til toppen av stillaset ved hjelp av en person. Det er med andre ord ingenting å tjene på å kutte laget ned til to personer. Det blir mye unødvendig klatring og logistikken blir tungvint.

– Resultatet blir at bedriften presser oss for å sikre inntjening, og Statoil presser bedriften for å få så nedpinte kontrakter som mulig.

En vond sirkel?

– Ja det kan du trygt si, sier Hole.

Evalueringsprosedyrer

Etter hver endt arbeidstur lages det en evaluering av utført arbeid. Denne evalueringen er de ansatte ikke med på.

– Den skrives av arbeidslederen, helt uten vår medvirkning. Det medfører at innholdet ikke er i tråd med virkeligheten.

Flere av de tillitsvalgte mener at evalueringen lages for å bli kvitt folk, ikke for å lage et bedre grunnlag for sikker arbeidsutførelse.

– Ja, det er det de fleste av oss tror. Så lenge vi verken deltar i evalueringsprosessen eller diskuterer evalueringsresultatet i etterkant, er det ikke mange alternative bruksområder igjen.

Hvor havner denne evalueringen til slutt?

– Den går til HR-avdelingen i bedriften, og som sagt, vi vet ikke hva de bruker den til. Vi vet ikke engang om den lagres slik at den kanskje kunne fått en viss læringsverdi.

Kompetanseheving er et stikkord.

– Ja, bedriften snakker om kompetanseheving, men i virkeligheten bryr de seg ikke om fagbrev og kompetanse, bare folk jobber raskt.

Tiltak

Nå diskuterer både ISO-klubbene og områdeutvalget hvilke tiltak som kan være brukbare for å få et bedre og sikrere arbeidsmiljø. Blant annet inviterte områdeutvalget Roy Erling Furre, HMS-ansvarlig og 2.nestleder i SAFE til møtet for å gi dem noen gode råd.

Første punkt er at dokumentasjon er viktig, sa Roy Erling Furre. Han ba dem blant annet skrive ned, så grundig som mulig, alle hendelser. Her er det viktig å få med dato, klokkeslett, sted, eventuelle vitner, i tillegg til beskrivelse av hendelsen.

Han foreslo og at de bør ta en diskusjon på om det foregår underrapportering av hendelser. I så fall må også disse dokumenteres.

Gode råd?

– Ja, absolutt. Slik arbeidssituasjonen er i dag, er det et stort potensiale for hendelser, og hvis disse ikke medfører skader, blir de kanskje ikke rapportert.

Fastprisen er det viktigste for oss å få gjort noe med. Det er på grunn av den at potensialet for hendelser øker, sier Hogne Hole.