Det juridiske hjørnet

Det juridiske hjørne denne gangen har vi hentet fra SAFE Faktabank som du finner under «min side» på www.safe.no

SAFE Faktabank er et juridisk faktabasert oppslagsverk laget av Compendia http://www.compendia.no

Siden vi er midt i ferietiden har vi hentet litt fakta om ferie og feriepenger.

Feriepengegrunnlaget

Lovbestemmelse

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret.
Opptjeningsåret følger kalenderåret og gir grunnlag for utbetaling av feriepenger året etter.

Både arbeidsvederlag for de mer langvarige arbeidsforhold og arbeidsvederlag for helt kortvarige arbeidsforhold omfattes av bestemmelsen.

Foruten vanlig lønn vil arbeidsvederlaget omfatte pengeytelser som akkordtillegg, dyrtidstillegg, skifttillegg, helgedagstillegg, lønn under reiser, betaling for gangtid, overtidsgodtgjørelse, variable ytelser som tantieme, gratiale, andel av omsetning og andre former for provisjon.

Bare vederlag for lønn går inn i beregningsgrunnlaget. Det gjør at ytelser som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og lignende, ikke skal tas med.

Feriepengegrunnlaget fremgår også av den årlige sammenstillingen over innrapporterte opplysninger som arbeidsgiver har plikt til å gi arbeidstaker.

En del ytelser skal holdes utenfor feriepengegrunnlaget, selv om de etter sin art vil kunne regnes som arbeidsvederlag. Det er ytelser som:

Feriepenger etter loven som er utbetalt i opptjeningsåret. Bare feriepenger i medhold av ferieloven omfattes av bestemmelsen. Er det gjennom tariffavtale eller annen avtale fastsatt bestemmelser om lengre ferietid og dermed dekning av feriepengene, vil den overskytende delen etter forholdene kunne inngå i beregningsgrunnlaget for feriepengene. Det vil bero på en fortolkning av den enkelte avtale.
Andel av nettoutbytte. Arbeidstakere som lønnes med en andel av nettoutbytte til virksomheten, har ikke rett på feriepenger av dette beløpet. Det gjelder bare når hele nettoutbyttet fordeles på denne måten. Har arbeidstaker i tillegg til nettoutbyttet også annet arbeidsvederlag, skal det gå inn i beregningsgrunnlaget på vanlig måte. En arbeidstaker som bare lønnes med nettoutbytte vil ellers ha krav på ferie, men altså ikke feriepenger.
Fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av uttak av ferie. Det er her snakk om fast godtgjøring som ikke umiddelbart kan knyttes til arbeidstakers personlige arbeidsinnsats. Det betyr at fravær i form av ferie ikke vil påvirke utbetalingen av godtgjøringen.
Verdier av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Det skal altså ikke tas med verdien av naturalytelser i beregningsgrunnlaget. Slike naturalytelser vil være ytelser som rett til fri bolig, fri telefon, fri avis, fri disponering av bil i fritiden, eller rabatt ved kjøp av varer. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.

Overføring av ferie til neste år

Lovbestemmelse

Adgang til å avtale overføring
Partene kan etter loven avtale at inntil 12 virkedager, (10 dager for de som har 5-dagers uke), av neste års ferie tas ut på forskudd, eller at 12 virkedager av inneværende års ferie overføres til neste år. For de som i tillegg har avtalefestet ferie legger avtalen vanligvis opp til at de ekstra feriedagene denne gir rett på også kan overføres etter avtale.

Overføring som er avtalt kan bare skje til påfølgende år. Det vil derfor ikke være anledning for arbeidstaker til å samle opp ferie som er overført etter avtale, over flere år.

Avtale om overføring av ferie må inngås skriftlig. Muntlig avtale vil ikke være ugyldig, men arbeidsgiver kan, på grunn av bevisbyrden, risikere å ikke kunne gjøre den gjeldende mot arbeidstaker.

Automatisk overføring av ferie

Ferieloven sier at ferie som «i strid med lovens bestemmelser» ikke er avviklet skal overføres til neste år. Det medfører at det ikke er anledning til å avtale at overskytende ferie kompenseres med lønn eller at ferien på andre måter anses som bortfalt.
Det er tatt til orde for at adgangen til å avtale overføring av 12 virkedager kan virke noe illusorisk i forhold til den her nevnte overføringsregelen. Ved første øyekast kan det være nærliggende å spørre hvorfor en skal forholde seg til en maksgrense på 12 virkedagers overføring, når mer enn det kan overføres automatisk bare ved å forholde seg passiv. Her er det viktig å huske på at den automatiske overføringsregelen regulerer virkningene av et lovbrudd, mens å avtale inntil 12 dagers overføring er den lovlige måten å få overført ferie på.

Kan arbeidsgiver sies å være ansvarlig for at ferie ikke er avviklet, i strid med loven, kan han eller hun holdes erstatningsansvarlig etter ferielovens §14. Det kan med andre ord medføre en viss risiko for arbeidsgiver å sitte passivt og se på at ferie overføres automatisk, i stedet for eventuelt å pålegge arbeidstaker å ta ut ferie.
Ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon vil også bli overført til det påfølgende året.

Regelen om overføring av uavviklet ferie gjelder bare den lovfestede ferien. Ferieloven er altså ikke til hinder for at den avtalefestede ferien kan kompenseres med lønn hvis det ikke har vært mulig å avvikle den, og arbeidstaker er enig i dette.

Virkedagsbegrepet

Lovbestemmelse

Som virkedag regnes alle dager som ikke er søndag eller lovbestemt helge- eller høytidsdag.

Lørdag som ikke faller på en lovbestemt helge- eller høytidsdag regnes også som virkedag etter ferielovens bestemmelser. Når arbeidstaker tar ferie i hele uker, utgjør 6 virkedager en ukes ferie. Problemet oppstår hvis ferien deles opp, enten ved forskyvning av ferie til påfølgende år, ved at feriedager tas som forskuddsferie eller når feriedager tas til ulike tidspunkter i løpet av ferieåret. Det samme gjelder ekstrauken for arbeidstakere over 60 år.
Arbeidsgiver vil i slike tilfeller ikke ha rett til å legge feriefritiden til lørdager hvor arbeidstaker ellers har fri i større utstrekning enn det arbeidsordningen tilsier.

På den annen side vil heller ikke arbeidstaker over 60 år som selv har rett til å bestemme ferien sin ha rett til konsekvent å unngå lørdagene når han setter opp ferien. Regelen er nå fastsatt i ferieloven som sier at arbeidstaker bare kan kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i en arbeidsuke. Det vil si at en arbeidstaker med 5 arbeidsdager per uke bare har rett til 5 arbeidsdager som ekstraferie. Arbeider arbeidstakeren 3 dagers uke, vil vedkommende ha rett til 3 dagers ekstraferie. Prinsippet bør også gjelde for arbeidstakere som ikke har full arbeidsuke.

Bestemmelsen kan være vanskelig å praktisere når arbeidstaker har uregelmessig arbeidstid. Vedkommende arbeider for eksempel noen uker 2 dager, andre 3 og kanskje atter andre 1 dag.
I slike tilfeller bør det legges en gjennomsnittsberegning til grunn når det skal bestemmes hvor mange dager en arbeidsuke består av. Kommer en ved gjennomsnittsberegningen ut med tall som ikke blir hele dager, bør vanlige avrundingsregler gjelde.

Ferie for arbeidstaker uten full opptjening

Lovbestemmelse

En arbeidstaker har rett til full ferie hvis han tiltrer senest 30. september i ferieåret. Retten til feriefritid er altså ikke avhengig av noen forutgående opptjeningstid slik som for feriepengene.
Har ikke arbeidstaker tjent opp full rett til feriepenger, vil han heller ikke få full inntektsdekning i feriefritiden. For å hindre at noen må ta fri uten inntektsdekning uten at de selv vil det, er reglene slik at arbeidstaker kan motsette seg å ta ferie i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Bestemmelsen gjelder også tilleggsfritid.

Etter bestemmelsen er det likegyldig om arbeidstaker har hatt fullt opptjeningsår det forutgående året eller ikke. En arbeidstaker som av andre grunner ikke får kompensert for lønnsbortfallet under feriefraværet, vil også ha rett til å redusere feriefritiden. En kan for eksempel tenke seg en arbeidstaker som har skiftet arbeid i løpet av året og som har hatt en betydelig lønnsøkning. Lønnsopprykket kan innebære at de opptjente feriepengene er lavere enn nåværende lønn, slik at arbeidstakeren taper på å ta ferie. Også i slike tilfeller må det være anledning til å motsette seg å ta full ferie.

Retten til å motsette seg ferie på grunn av manglende opptjening av feriepenger kan ikke påberopes når bedriften avvikler felles ferie. Bestemmelsen gjelder også der det blir en delvis driftsstans, for eksempel i form av at de enkelte avdelingene ved bedriften stanser til ulike tider. Arbeidstaker må være berørt av driftsstansen. I praksis betyr det at han må være knyttet til den delen av bedriften som stanses, slik at han ikke kan sysselsettes på vanlig måte.
Merk ellers at bestemmelsen ikke bare gjelder driftsstans i forbindelse med sommerferie, men også ved annen ferieavvikling som jule- eller vinterferie.

Ferie ved oppsigelse fra arbeidsgiver

Lovbestemmelse

Oppsigelsestid på mindre enn 3 måneder
Når arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker, er utgangspunktet at arbeidsgiver ikke kan legge ferien til oppsigelsesperioden. Det gjelder bare der oppsigelsestiden er på mindre enn 3 måneder.

Arbeidsgiver kan ikke legge ferie til oppsigelsesperioden uten at arbeidstaker har samtykket til det. Dersom ferien løper i oppsigelsestiden uten at arbeidstaker har samtykket, er det lagt til grunn i rettspraksis at oppsigelsesfristen først skal begynne å løpe den første dagen i måneden etter at ferien er fullført.

Er ferien allerede avtalt på oppsigelsestidspunktet, kan arbeidstaker motsette seg at ferien avvikles i oppsigelsestiden.

Avtale om at ferie skal avvikles i oppsigelsestiden må inngås etter at oppsigelse er gitt, for å være gyldig.

Oppsigelsestid på mer enn 3 måneder
Har man oppsigelsestid på 3 måneder eller mer, kan arbeidsgiver fritt legge ferien i oppsigelsestiden. Reglene knyttet til forhåndsdrøfting og underretning om ferietidspunktet må likevel overholdes. Det samme gjelder arbeidstakers rett til 3 uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden.

De fleste tariffavtaler har også bestemmelser om ferie og feriepenger.

Sjekk din tariffavtale på www.safe.no «min side» i SAFE faktabank.