Drømmer i luften

Tekst: Linda Kleveland, pensjonert offshorearbeider i Statoil. Foto: Mette Møllerop

Følelsen av at en skal hjem, er sterkere enn uroen for å fly helikopter.

Alle offshorearbeidere har kjent på det. Kjent på den gode følelsen. Våkne grytidlig etter en urolig natt offshore. Så kommer en på hvorfor en har sovet urolig. Hjemreisedag! I dag skal jeg virkelig hjem og fullføre noen flere drømmer. Hjem til fire uker fri. Jeg har gjort mitt. Jobbet mine timer. Bidratt til fellesskapet til A/S Norge. I dag kommer helikopteret og henter meg. Dette er en god dag. Bedre kan det ikke bli.

Stå klar med overlevelsedrakten på i lobbyen. Så hører en helikopteret i det fjerne. Et lite dunk på helidekket og snart ser en kollegaen som skal overta jobben din de neste to ukene. Lykke. Ordre fra helicrew om å gå pent i en rekke til helidekk for så å entre maskinen.

Super Pumaen står der med motor og rotorblad i gang. Mye støy og ofte dårlig vær. Men følelsen av at en skal hjem er sterkere enn uroen for å fly helikopter. Det er ingen trapp på denne maskinen. Bare et trinn. Med korte bein er det litt vrient å komme inn. Tar tak i bøylen og nærmest kryper inn. Trykker seg ned på et sete. Fester sikkerhetsselen. Det er varmt, trangt og dårlige seter. Men jeg skal hjem. Hjem til drømmene. Hjem til enda en ny vår.

Maskinen er i luften. Hører en lyd. Hva var det? Kjenner en indre uro. Ser frem i cockpit. Pilotene er helt rolige. Maskinen går på autopilot. Prøver å få en liten høneblund. Åpner øynene og ser ut. Der ser jeg Sotra i det fjerne. På gode dager ser jeg hjem. Bare minutter igjen til Flesland og drømmene. Lander. Kjenner asfalten under støvlene. Ubeskrivelig. Det er vår og drømmer i luften. Slik var det å reise hjem fra offshore. 

Elleve offshorearbeidere var syv minutter unna våren og drømmene sine fredag. To piloter var på sin siste reise.

Hvil i Fred.